Reduser utfordrende atferd med CPS

Samarbeidsbasert problemløsning med Leo Gabrielsen

I dagens episode av "Et bedre skole-Norge" hadde jeg gleden av å samtale med miljøterapeut Leo Gabrielsen om en tilnærming som kan forandre hvordan vi tenker om utfordrende atferd i klasserommet. Mange lærere møter utfordringer som manglende respekt for autoriteter, utadgerende atferd, uro og forsinkelser. Men hvordan håndterer vi disse situasjonene på en måte som skaper varige, positive endringer? Svaret kan ligge i samarbeidsbasert og proaktiv problemløsning, eller CPS, utviklet av den amerikanske psykologen Ross Greene.

Hva er CPS, og hvorfor er det så kraftfullt?

CPS står for Collaborative & Proactive Solutions og bygger på en grunnleggende tro: Utfordrende atferd handler ikke om vond vilje hos eleven, men om manglende ferdigheter. Det betyr at i stedet for å straffe elever for problematisk oppførsel, bør vi fokusere på å forstå hva som ligger bak den. Ved å identifisere underliggende problemer kan vi hjelpe elevene med å utvikle de ferdighetene de trenger for å håndtere utfordringer både i og utenfor skolen.

Tre måter å løse problemer på

Ross Greene foreslår tre forskjellige tilnærminger til problemløsning:

• Plan A: Læreren tar styringen, setter klare grenser uten elevens medvirkning. Dette kan fungere i noen situasjoner, men kan også skape motstand og konflikter.

• Plan B: Læreren og eleven samarbeider om å finne en løsning. Denne tilnærmingen tar hensyn til begge parters bekymringer og er kjernen i CPS.

• Plan C: Problemet settes midlertidig til side for å unngå umiddelbar konflikt, noe som gir rom for en roligere tilnærming senere.

Plan B er uten tvil den mest effektive når målet er å bygge et støttende læringsmiljø. Her handler det om å samarbeide med eleven, finne ut hva som skaper utfordringer, og jobbe sammen for å finne løsninger som begge kan leve med.

Proaktiv problemløsning – før problemer vokser seg større

Et av de viktigste prinsippene i CPS er å være proaktiv. Det betyr å identifisere uløste problemer før de eskalerer. For eksempel kan du legge merke til at elever ofte bruker gjør utenomfaglige gjøremål i bestemte timer eller kommer sent til skolen. I stedet for å gå rett på å gi en anmerkning, kan du heller ta en prat med vedkommende. Spør eleven hva som skjer, jobb med å identifisere uløste problemer, og skap en ramme hvor dere sammen kan finne en løsning.

Empati som verktøy for problemløsning

Leo Gabrielsen poengterte hvor viktig det er å møte elevene med empati og involvere dem i løsningen. Når vi lytter med empati, viser vi elevene at deres tanker og følelser betyr noe. Dette skaper tillit og bygger et miljø der elevene føler seg respektert. Ved å samarbeide om løsninger, får de også eierskap over sin egen læring og utvikler viktige ferdigheter som selvregulering og problemløsning. Gabrielsen understreker at det er svært viktig å være nøyaktig i identifikasjonen av det eller de uløste problemene.

Hvordan CPS kan endre klasserommet ditt

Ved å bruke CPS i klasserommet kan du redusere konfliktnivået og skape et miljø der elevene trives. Det handler om å være proaktiv, involvere elevene i løsninger, og møte dem med empati. Resultatet kan bli et læringsmiljø som fremmer samarbeid, forståelse og langsiktig utvikling.

Det finnes også kritikere av CPS. Noen ganger vet elevene hva som gjelder, men de ser an hva de kan slippe unna med. Susanne Norman, som tidligere har gjestet podkasten, kaller dette for "strategismarte elever". Da kan plan A være beste løsning.